forkynneren

Hebr.11,1-3

"men tro er FULL VISSHET om det en håber,OVERBEVISNING om ting en ikke ser. For på grunn av den fikk de gamle godt vittnesbyrd.
Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved GUDS ORD,så det en kan se ikke er blitt til av det synlige."

Tro er ikke noe vi skaper selv ved bekjennelser eller teknikker som tankekraft,selvutvikkling ol. Da drikker vi av feil kilde.Tro kommer ved overbevisning ved Den Hellige Ånd når Han gir oss ett rhema-ord.Vil vi forøke vår tro,må vi øke inntaket av Guds Ord. Ordet er viktig bla for at Ånden skal kunne utvikkle våre liv. Alt vi gjør i Guds rike må gjøres ved tro.

 Da bærer alltid "god frukt". Bibelen sier at det vi gjør UTEN tro,er synd. Det sier en god del om hvordan  vi må vandre i vårt forhold til Guds Ord.   
Kolosserb.2,3-4 sier: "i Ham er ALLE visdommen og kunnskapens skatter SKJULT TILSTEDE. Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med forlokkende tale.

Her sier Paulus egentlig at ALT vi trenger av visdom og kunnskap har Gud plassert i Kristus. Når det står : skjult tilstede, betyr dette at vi må søke i Ordet for å finne det vi trenger. Derfor er det KUN den som er født av Ånden,som kan tolke skriften. Åndelige ting tolkes ved Ånd, og ikke ved å forsøke å forstå.

Derfor sier Jesus selv i Matt.7,7-8 "Be,så skal dere få. Let,så skal dere finne. Bank på,så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber,han får,den som leter,han finner,og den som banker på,skal det bli lukket opp for." Dette forteller meg at vi har et stykke arbeid å utføre,om vi vil ha tak i velsignelsene Gud har gitt oss.

Er vi late i vår bibelsøken,blir livet en ørken,og vi forstår ikke hvorfor,som noen sier. Vil vi forøke troen,må vi forøke vår søken. "nei,dette blir lovisk",mener noen. "Gud har jo gitt oss alt vi trenger."  Det er helt riktig,men har vi funnet det,og tatt det i bruk?  Guds ord kan sammenliknes med et puslespill der brikkene faller på plass etterhvert som vi lever med Ham i Ordet.

Jesus sa til disiplene: "har dere tro som et sennepsfrø,kan dere si til dette fjell:rykk deg opp og kast deg i havet. Alle har vi noen "fjell" som må flyttes slik at vi kommer videre på veien. "Nei,du aner ikke hvor vanskelig jeg har det. Jeg kommer aldrig til å klare det." Det er helt sant. Men vi har en Gud som er så mye større enn våre problemer og vanskeligheter.

Og,om vi samarbeider med Ham i Ordet og bønn,vil ting etterhvert komme på plass. Vi må forstå at det er ikke Gud det kommer an på.Det er vår uvilje til å lytte til Ham som skaper problemer. Vi opplever alle vanskelige ting som vi skulle hat vekk,men det koster et stykke arbeid,og det er der vi stopper opp. "jesus har glort alt for meg",er en vanlig bekjennelse fra de som ikke tar kampen opp.

Da kan man jo spørre: Hvorfor har du det slik du har det når Han har gjort alt for deg? Det svarer de aldrig på. Vi ser stykkevis og delt,og vi går så langt vi ser. Lengre vi går,mer ser vi. Stopp aldrig opp. Legg det som er vanskelig i Guds hender. Fortsett på veien,uansett hvordan omstendighetene er. Vi kan ikke forandre omstendighetene,men vi kan la Guds Ord forandre oss. Amen

Hebr.1,3 sies det om Jesus: "Han er avglansen av Hans (Gud) herlighet,og bildet av Hans (Gud) vesen,og Han bærer alle ting  ved Sin krafts ord. Etter at Han hadde fullført renselsen for våre synder,satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye."

Jesus sier:"den som har sett Meg,har sett Min Far. Guds hjerte for alle mennesker er åpenbart i Jesus Kristus. Disiplene hadde problemer med å forstå dette,og de sier :"vis oss Faderen,og det er nok for oss." De hadde vært med Jesus i lang tid,men alikevel ,på tross av de mange tegn og under forsto de svært lite av det Jesus sa.

Jesus sier klart i Joh.evg.14,24 "Det ord som dere hører,er ikke Mitt,men Faderens,Han som har sent Meg. Jesus tok aldri noen egen ære for det Han gjorde. Han henviser hele tiden til Faderen som virker i og gjennom Ham. Med dette viste Han at Han var underordnet en som var større enn Han.

I dag åpenbarer Jesus seg gjennom Den Hellige Ånd,og alle gjerninger som gjøres i dag skal gjøres i i Jesu Navn,i Den Hellige Ånds kraft.( Joh.14.15-18) Jesus gikk frem på en Guddommelig ydmyk måte,fullt bevisst at alt Han gjorde var Faderens gjerninger. Den samme ydmykhet er viktig for alle gjennfødte troende i dag.

De gjerninger vi gjør i Jesu Navn er ikke våre. Det Guds kraft som virker gjennom Den Hellige Ånd,slik at Jesus blir synlig,og æret fremfor alle. Mennesker i seg selv er æresjuke,men når vi døpes i Ånd og ild,brennes det kjødelige bort. Jesu sanne natur blir synlig for alle. Det er så enkelt å ta æren selv når Den Hellige Ånd virker med sin kraft.

Jeg tror de fleste troende har gått i den "fella". Men Gud deler ikke Sin ære med noen. Enkelte ganger kommer mennesker i fokus,og Jesus blir satt til side. Mange vekkelser er blitt ødelagt på denne måten. Vi har denne utrettelige evnen at vi skal "hjelpe Gud." Spessielt når Åndens kraft er til stede. Saken er heller den at vi avslutter det Gud begynte.

Vi har våre "favoritt predikanter" som vi  roser høylytt for den kraften de har. Når det snakkes om møtekampanjer i en menighetssamling,er det populært å foreslå bestemte forkynnere som før har hatt vekkelse. Så kommer disse predikanter,men lite og ingenting skjer. De levde ikke opp til forventningene menigheten hadde.

Jeg er fullt klar over at Gud er avhengig av å bruke mennesker. Men det er bare tragikomisk når de får et større navn enn Jesus. Vi hadde invitert en slik "superpredikant",men det hadde vært bedre å brukt en i vår egen forsamling. De forteller som regel om alt de har opplevd på sine møter (ikke noe galt i det) uten at det skjer noe av dette der de er å preker.

Noen ganger tror jeg Gud viser oss menneskers svakheter,at uten noe fra Himmelen,kan du like godt gå å sette deg. Den vanlige forklaringen at ikke noe åpenbares er som regel: "jeg tror ikke menigheten var godt nok forberedt." Dette er bare stolthet og hovmod. Jeg tror som det står at: Gud satte i menigheten.....dvs der du og jeg går.

Men de gavene må komme i funksjon slik at de kan velsigne menigheten med det Gud har gitt. Pastorer og eldste må bli flinkere til å "slippe taket" i prekestolen,med den hensikt at gavene kan trenes opp. I dag er de fleste menigheter i en bedrøvelig tillstand. De har blitt A4 menigheter,og dør etterhvert ut,om ikke,vi våkner og hører Åndens stemme.

Vel,surt,men sant. I mine første år som kristen,tok flere predikanter meg med på kampanjer,og det førte til at vokste in i de gavene Gud hadde gitt meg. De er en fin måte å gjøre dette på. Men det er desverre sjelden dette skjer. En våken leder ser hva som bor i den enkelte,og kan hjelpe de in i en tjeneste. La egoet fare,og velsign andre. Vi taper ikke på det. Guds Fred.

Matt.11,28

"kom til Meg ,alle som strever og har tungt å bære,og Jeg vil gi dere hvile."
Joh.8,31-32
"dersom dere blir i Mitt Ord,da er dere i sannhet Mine disipler. Og dere skal kjenne Sannheten,og Sannheten skal frigjøre dere."

Jesus taler ut denne inbydelsen til frelste og ufrelste. Friheten Jesus mener kommer ved åpenbaringen av sannheten om hvem vi egentlig er. Så lenge vi er i denne verden,vil vi kjenne trykket fra denne verdens gud,som er djevelen. Et menneske som "fødes" på ny, blir satt in i en helt ny sammenheng.


Djevelen mister et av sine offer kanskje fordi et menneske kommer i kontakt med en som lever sitt liv for Gud. Menneskets tilstand er ikke lenger skyldig,men frikjent i kraft av Jesu blod. Vi er ikke lenger døde,men levende for Gud. Vi er kommet in i et seirende liv med Kristus,og er gitt makt til å sette andre fri fra Satans lenker.

Dette er et kall alle troende har felles,å være budbærer om evangeliet. Apostlene var ikke bare apostler. De var sjelevinnere i første hånd.  Mark.16,17-18  er den befaling som er gitt til alle fra Jesus selv. Det er ikke et forslag fra Jesus om at det er noe vi kan tenke på. Det er en befaling,eller en ordre om du vil.

Evangeliet er ikke en vei til menneskelig rikdom i form av million intekter,villaer,luxusbåter ol. Mange har falt i den grøfta der,og "soler" seg i andres oppmerksomhet og beundring. Det er mennesker som aldrig egentlig har offret noe som helst,uten å ha en "baktanke". 

De nærmest plyndrer menighetene ved å overnatte på de dyreste hoteller, privatsjåfør og tjenere som bærer bagasjen deres. Personlig har jeg ingen respekt for slike falske tjenere,uansett hva de heter. De ekte apostlene må ofte betale en dyr pris for å forkynne Kristus. Mange blir regelrett herettet for sin tros skyld.

Når vi leser apostlenes gjerninger ser vi at de fikk flere piskeslag,enn applaus for forkynnelsen. De var ofte i fengsel og opplevde tortur. De kjempet mot ville dyr som underholdning for romerne. Vel,det er sannelig forskjell. Vi hadde besøk av en predikant i menigheten for lenge siden. Mens de satt hjemme hos pastoren og spiste,tilbød pastoren ham å være der. Men nei. Han ville på hotell.

Jeg blir kvalm av slike "troende" som absolutt skal ha det dyreste og det beste. På møtene skryter de høylytt om alt det store de opplever,og da må vi jo selfølgelig støtte deres "ministri". Nei,la oss være ekte og sanne i våre tro,og tjene med ærefrykt for Gud. Avslutter med Jak.4,7-10. Guds Fred 

Jakob.5,14-16

"er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste,og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn.
 Og TROENS bønn skal hjelpe den syke,og Herren skal  reise ham opp,og har han gjort synder,skal han få dem tilgitt.
Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre,for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning."

Jakobs brev er et av de mest radikale brevene i NT. Han forkynner et budskap hvor han ikke legger skjul på noen ting. Jeg har tenkt noen ganger slik,at om vi plasserte Jakob in i vår tids menighet,hva ville han sagt? Han hadde vel neppe blitt bedt om å komme tilbake,så lenge han er såpass radikal i forkynnelsen.

Slike predikanter finnes vel knapt nok i blant oss lenger,og følgene har blitt at menighetene forfaller moralsk. I dag er det tre kjente ting som råder enkelt kristne og mange menigheter : øynenes lyst,kjødets lyst,og ikke minst,stolthet. I tillegg kan vi føye til: gjerrighet,egenrådighet,opprør mot Guds ord,ol.

Dette er ikke noe nytt,som har dukket opp i vår tid. Dette har preget de troende fra 1.MB til Joh.åp. Leser vi systematisk gjennom Guds Ord vil vi finne samme dårlige moral og opprør  fra først til sist. Menneskets natur er,og blir,alltid råtten,og er en "bremsekloss" for det åndelige livets fremgang.

En del troende vil ganske enkelt ikke la Guds ord forandre deres liv. Som en sa til meg: "tenk om jeg mister lysten til å gå på bingo." Vel,det finnes større "tragedier" enn akkurat bingo. Det er denne "Laodikeatankegangen" som preger mange av oss i dag. Vi har det bra som vi har det,og trenger ikke mer.

Vi ser ikke at vi er "fattige og nakne" på Guds kraft og gode gjerninger. Paulus sier :jeg glemmer det som er bak,og jager frem mot målet. Velferds staten Norge preger de kristne med innbillt rikdom. Men,takk og lov. Gud har ikke forlatt oss i den tilstanden. Han har mer å gi til den som vil ha.

Vi som TROR på Jesus må reise oss opp i det nye mennesket slik at vi kommer ned av "sytebenken". Gud har betrodd oss de største verdier Han har,sjelers frelse. Det kjennes ikke godt når Gud setter oss på plass,men det er til vårt beste,for at vi ikke skal gå fortapt med verden.

I den første tiden jeg var frelst,sa Ånden til meg: "i den siste tid,må jeg legge mange på sykeseng." Det er for å berge de som ikke vil leve i omvendelse og bekjennelse av Hans navn. Det er Guds nåde å bli berget,uansett hvilken måte det skjer på,men dette er ikke Guds beste.

La oss reise oss opp,søke Gud,gå Hans ærend og berge sjeler for Himmelen.Da er vi i Hans plan og vilje.Guds Fred.

Joh.evg.14,26

"men Talsmannen,Den Hellige Ånd,som Faderen skal sende i Mitt navn,Han skal lære dere alle ting,og minne dere om alt det Jeg har sagt dere."

Den Hellige Ånd, den tredje personen Guddommen, er myr mer enn en kraft, slik noen påstår. Jesus omtaler Han som en person. Ånden kunne ikke komme før Jesus hadde fullført frelsesverket. Inntill den tid var Han i Himmelen. 
Han var,og er en "nøkkelperson" i Guds plan for at Guds Rike skulle utbre seg over hele Jorden.

Apgj.1,4-5 sier Jesus til disipplene:" da Han var sammen med dem,bød Han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem,men vente på det som Faderen hadde lovt,det som dere,sa Han,har hørt av meg. For Johannes døpte med vann,men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter."

Det er tydelig at Jesus her mener at disipplene ikke kunne utrette noe uten først å få Åndens dåp. I vers.8 sier Jesus: "dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være Mine vittner  både i Jerusalem og hele Judea og Samaria,like til Jordens ender."

Dåpen i Ånden forvandler et menneske fullstendig, også blant dagens kristne. Jeg ble døpt i Ånden omtrent samtidig med frelsen,og jeg kan trygt si at den opplevelsen er det sterkeste jeg har opplevd. Det er meningen at Åndens ledelse skal følge oss gjennom hele kristenlivet. Følger vi den røsten,vil vi fullføre Guds plan for våre liv.

Vi kan oppleve at andre troende ønsker å plassere oss på de steder det passer dem,spessielt der menigheten har størst behov. For vår del,begynte min kone og jeg å vinne sjeler fra første stund. Vi opplevde hvordan Ånden ledet oss inn i dette arbeidet,og mange av våre gamle venner møtte Jesus gjennom dette.

Skal vi in i Guds plan for oss,er det første vi må lære,å lytte til Åndens stemme. Ånden taler på mange forskjellige måter,men aller mest ved Guds Ord. Noen ganger ved hørbar stemme,andre ganger ved innskytelser eller tanker,og noen ganger gjennom noe som blir sagt av andre.

En feil som er vanlig å gjøre,er å "kopiere" andres opplevelser. Dette skjer ofte ved bøker vi leser hvor andre forteller deg hvordan du skal gå frem. Mye av det andre opplever kan være lærerikt,men ikke mer enn det. Vi må selv søke Guds ledelse for egne liv,ellers risikerer vi å havne i problemer som kan bli vanskelig å løse.

Ikke la deg lure av anvisninger fra bøker som fører deg vekk fra det Gud har lagt i ditt hjerte. F.eks ti punkter til helbredelse. Fire steg du må ta for å høre Guds stemme,osv. Det kan lære oss noe,men aldrig "kopieres". Jesus sier at Talsmannen skal minne dere om alt det jeg har sagt. Én ting er at det kan komme en tilltale til deg gjennom en annen kristen,men da vil det alltid stemme med det Gud har lagt i deg.

Mange har blitt ført inn i tragiske situasjoner på den måten,de har fulgt tiltaler fra andre som høres veldig spennende ut,men om de hadde tatt tid til å prøve dette,kunne mye vært ungått. Lær deg å lytte til Ordet når du leser det. Gud har mye Han vil si oss,men da må vi søke Ham. Avslutter med  Jer 33,3 " Rop til Meg,og Jeg vil svare deg,Jeg vil forkynne deg store og ufattelige ting,ting som du ikke kjenner." Guds Fred

Ordsp.4,20-23

"min sønn! Akt på mine ord,bøy ditt øre til Min tale! La dem ikke vike fra dine øyne,bevar dem dypt i ditt hjerte!
For de er LIV for hver dem som finner dem,og LEGEDOM for hele hans legeme. Bevar ditt HJERTE framfor alt du bevarer,for livet utgår fra det. V ers 26-27.Gi akt på den sti din fot skal gå,og la alle dine veier være rette. Bøy ikke av fra høyre eller venstre,vend din fot fra det onde."

Dette er vers som er viktig å gi akt på. Dette er en hilsen fra Herren til alle troende.   I vårt indre menneske bevarer vi Guds Ord slik at vi ikke skal synde mot Ham. Guds Ord er det som holder alle ting oppe og på plass. Hebreerbr.sier at: ALLE ting holdes oppe ved Guds Ord. Jeg tror vi ofte kan ha lett for å dra Guds Ord ned på det menneskelige planet,og da mister Ordet sin kraft.

Vi som er troende har lett for å diskutere Ordet,og det trenger ikke være noe galt i det. Men ofte kan vi diskutere vekk viktige sannheter. Det henvises til forskjellige oversettelser og bøker skrevet av kjente personer som menes å ha "lys over det."
Det er feks mange troende som nekter bestemt å tro at de som forkaster evangeliet og Guds nåde,skal havne i ildsjøen. De påstår at da er Gud sadistisk.

Da har vi tatt Gud ned på det menneskelige planet,og sier at Han tenker som oss. Hvilket bedrag! De er enig med alt det gode,men glemmer at Gud er hellig og rettferdig. Hvorfor tror vi på JOH.3,16, men ikke på Joh.åp.20,15 som sier: "og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i Livets Bok, ble han kastet i ildsjøen?
Matt.5,41 sier: "så skal Han si til dem på venstre side: gå bort fra Meg,dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler."

Videre står det at alle disse hadde aldri gjort barmhjertighet. Det er Jesus selv,som sier dette,og da kan vi spørre: "tror vi på det Jesus sier?"
Hvis svaret er "ja", hvorfor fornekter vi det Han sier her om de som blir kastet i ildsjøen? Svaret på slike spørsmål er som regel: " det er feil oversatt. Jeg kjenner en som har greie på dette."  Eller det tradisjonelle: "Gud er bare kjærlighet." 

Tror vi at Gud kaster noen i ildsjøen mens Han fryder seg? Nei,Han gråter over alle de som selv har valgt å gå fortapt,og hvis Han ikke mente det Han sa,hvorfor sa Han ikke det Han mente? Kan vi bare tro det vi selv vil,og fremdeles forvente å komme til Himmelen. Jeg kan ikke tro Joh.3,16,samtidig som jeg bortforklarer og fornekter alt dette andre. Gud er kjærlighet,og kjærligheten har tukten og oppdragelsen i seg. Den som ikke vil ha tukt,fornekter Guds kjærlighet.

Noen ganger blir jeg rystet over slike uttalelser fra mennesker som kaller seg troende. La oss heller vende om til Ham som setter oss i stand til ekte vittner om det vi har sett og hørt. Hva opplever du når du møter troende med denne oppfattningen? Guds Fred

Jer.30,17 

"for jeg vil gi deg helsen tilbake,og lege dine sår,sier Herren."


2.Tim.3,15-16
"og helt fra barndommen av kjenner du de hellige skrifter,som kan gjøre deg vis til FRELSE ved troen på Jesus Kristus.
Hele skriften er inåndet av Gud og nyttig til LÆRDOM,til OVERBEVISNING, til  RETTLEDNING, til  OPPTUKTELSE i  rettferdighet."


Her er det to av mange skriftsteder som forteller oss at Guds kjærlighet  fungerer på flere måter. Mange kristne har missforstått ordet Guds kjærlighet,og dratt betydningen ned på et menneskelig plan. Dette perverterer hensikten med Guds Agape kjærlighet,som er til oppreisning for hele mennesket: ånd,sjel og kropp.

Paulus underviser den unge Timoteus i dette, og minner ham om han tidlige kjennskap til skriften. Paulus forteller Timoteus at kjennskap til skriften,gjør vis til FRELSE. Var ikke Timoteus frelst,eller....? Jovisst var han frelst. Men det er ikke DEN frelse Paulus skriver om,selv om sammenhengen er der. Timoteus var plaget med magen,

og Paulus oppmuntrer ham til å fortsette å studere skriften. Han hadde tydeligvis ikke blitt frisk ved Paulus bønner. Derfor taler han om at kjennskap til skriften gir helbredelse. Frelse er mer enn en ny "fødsel", det  innebærer også fysisk og  psykisk helse. Studerer vi Ordet,og ellers lever som kristene,vil vi etterhvert merke at kropp og sjel  gjennomgår forandringer til det bedre. Dette er min og sikkert mange andres erfaring.

Salme.107,20 sier: "Han sendte sitt ord og helbredet dem,og reddet dem fra graven."  Han sendte ikke en eller annen helbredelsespredikant (selv om vi trenger dem også) Nei,Han sendte Sitt Ord. Leser vi 1.MB.K.1 ser vi at Gud skapte verden og det som fyller den med Sitt Eget Ord. Guds Ord,det vi daglig leser har spire kraften i seg til å utføre det som står der.

I Jes. sier Gud : at Mitt ord vender ikke tomt tilbake,men det utfører det jeg sender det til. Bra løfter,ikke sant. Bare dette skulle få oss til å sitte timevis i Ordet for å få oppfyllt løfter om helbredelse. Som predikant, når jeg legger hendene på folk,kan du noen ganger merke om den personen du ber for er mye i ordet. (Den Hellige Ånd virker på mange forskjellige måter) Disse personene får nesten alltid oppleve Guds kraft når vi ber for dem.

Men jeg opplever det er vanskelig å oppmuntre folk til å bruke mye tid sammen med Gud. Men når vi  har dette som en vane,kan vi bli sittende å lese i flere timer. Gud har mye Han vil si oss,og da bruker Han Sitt Ord. Er du bedende i hjertet når du leser vil du "høre" hva Han sier deg. Dette er et fantastisk fellesskap som jeg unner alle kristene å ta del i.

Her på bloggen og andre steder skriver jeg det Han har vist meg i Ordet om forskjellige ting. Hensikten er kún å velsigne den som leser,og hjelpe de som sliter med å komme løs,og se hvorfor ting noen ganger er slik som det er. Det er også en vei også jeg går. Det er veien til et godt kristenliv som ender der det skal,Himmelen. Guds Fred.

2.Sam.Kap.11

(Kapittelet handler om Davids synder,hvorfor han synder,og følgene av synden.)


Rom.12,2
"og skikk dere ikke lik denne verden,men BLI  FORVANDLET ved at deres sinn FORNYES ,så dere kan dømme om HVA SOM ER GUDS VILJE :det gode,det som Han har behag i,det fullkomne."


Jeg skrev en del om synd i forrige innlegg,og la spessielt vekt på hor blant troende. Alle som skjer har en "adresse",det vil si: det begynner et sted. Jeg vil prøve å belyse dette ut i fra Guds Ord: hvor kommer det fra,hvordan det påvirker oss,og hvordan unngå synd. Vi faller alle i synd til tider,men jeg tror vi kan unngå dette ved noen enkle grep.


Dette er rettet først og fremst til oss som har vært frelst en stund,og har tilegnet oss en del kunnskap. Synd har forskjellig "ansikter" og former. Noen er veldig klart tydelige,mens en del er mer eller mindre skjult. En slik "gjemt" synd,kan feks være løgn,baktalelse,gjerrighet,ol. Men enten synden er synlig eller ikke,kommer den fra samme "kilde".


Slike synder asvsløres noen ganger ved et kunnskapsord,eller en tiltale inn i en situasjon. Nådegavene er en stor hjelp til å avsløre synder av forskjellig karakter. Det er viktig å se at slike "avsløringer" ikke skjer for å henge andre ut,eller til forakt. De er der kún til hjelp for den eller de det gjelder. Alikevell er det tøft å oppleve å bli avslørt hvis det skjer offentlig.(om det er rett,kan jo diskuteres)


Alikevell kan det skje offentlig,som ved Annanias og Saffari. Det skjedde ved en avsløring som utløste en øyeblikkelig dom. (Apj.5.1,11) Denne dommen ble fullbyrdet pga løgn mot Den Hellige Ånd. Videre kan vi lese i Apgj.12.6-20 at kong Herodes dømmes offentlig til døden pga av hovmod. Vi kan lese om flere slike domssener i Apgj.


Så,det er ingen tvil om at synd er mer alvorlig enn vi tror. Jeg tror fullt og fast på at mange kristne i dag opplever Guds dom over sine liv pga at de lever i synd på en eller flere områder. 


Hvordan kommer synd inn i våre liv?
Vel,det kan være mange årsaker til det,men det er alltid en hovedårsak som åpner det hele. Ja det er djevelen,sier noen. Jo,på en måte er det rett,men selve årsaken til at synden kommer inn,er gjennom kjødelige sinn. Hva er det å ha et kjødelig sinn? Jak.1.14-15 "men ENHVER som blir fristet,dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget,føder den død."


Så ,det Jakob egentlig sier er: at vi kan ikke engang skylde på djevelen når vi synder. Djevelen er beseieret,men vårt problem,er at vi ikke tar i mot den seieren og blir stående.(Efes.6,10-18 vår rustning.Beskriver denne senere)Gud har plassert oss i Kristus,Han som seiret for oss. Når fristelsen kommer,har vi et valg.Som regel tar vi feil valg. Det gjør vi alle noen ganger.


Men vi kan lære noe av alle disse gale valg,for noen ganger smerter det. Amen
(Skriver mer om dette da jeg ikke får med alt her. Guds Fred)

1.KOR.6,16-20
"eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge,er ett legeme med henne? For det er sagt:
de to skal være ett kjød.
Men den som holder seg til Herren,er én ånd med Ham. FLY HOR! All synd som et menneske ellers kan gjøre,er UTENFOR legemet. Men den som driver hor, SYNDER mot sitt eget LEGEME. Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere,og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger DERE SELV. Dere er DYRT KJØPT! La da legemet være til ære for Gud."

Når vi er inne på synd blant kristne,er det som regel ett spørsmål som kommer opp: "Er ikke synd,synd,eller er det forskjell på synd?" Her kan jeg svare både "ja",og "nei". Skriften taler om to typer synd,den type synd som er utenfor legemet,dvs løgn,baktalelse,drap,stjeling ol.

Den andre typen synd,som er synd mot ditt legeme er,hor i tanker,eller i praksis,voldtekt,begjærelse,skillsmisse ol. Jesus gir en kraftig undervisning on synd i Matt.5. I Vers.28 sier Han:"men Jeg sier dere:Hver den som ser på en kvinne for Å BEGJÆRE henne,har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte. Han understreker dette kraftig ved å si at det er bedre å "rive ut øyet", enn å ha begge,og bli kastet i Helvete.

Legg merke til at Jesus sa IKKE at det er farlig å se på en kvinne. Saken er HVORFOR du ser på henne. Når Jesus sier du skal "rive ut øyet",mener han at du skal SE VEKK. I samme åndedrag kommer Han in på skillsmisse,og sier at det er kún én grunn for dette,og det er hor.(her kommer óg anre ting in i bildet som misshandling fysisk og psykisk)

Men selv om det er misshandling i bildet,skal alle ting være prøvet til forsonig, FØR et så drastisk skritt taes.( Det er alltid brødre og søstre som er villige til å hjelpe i en slik sak.) Når statistikken for skillsmisse blant kristene er 51%,da burde det "ringe en bjelle". Det er alt for enkelt å bare pakke å dra,uten engang å forsøke forsoning.

En konsekvens for skillsmisse og gjenngifte,er ofte at såkalt ekteskap nr.2  også vil havarere. Jeg så et intervju med en dame hvor mannen hadde skillt seg fra henne. Den som intervjuer spør denne damen: "hvis man da blir skillt,blir det ikke da en straff å leve alene?" Damen ser på ham og sier:" det er vel ingen straff å leve sammen med Jesus?" Han hadde ikke flere spørsmål.

Jeg tenkte,der sitter en dame som virkelig viser at hun elsker Jesus,og vil følge det han sier. Jeg ble overrasket over svaret,for jeg hadde ventet noe helt annet. Det er viktig å forstå at ALL synd får konsekvenser,noen verre enn andre,alt etter hva det er. Gud tilgir ALL synd(1.Joh.1,9),men følgene av synden må vi selv "betale",og det kan være tøft. Guds Fred.  (Jeg skriver en del om bla følgene i morgen)