Hvor viktig er ikke dette.Del.2

Efes.1,17-19

"Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud,herlighetens Far,må gi dere visdom og åpenbarings ånd til kunnskap om seg,
og gi deresHJERTER OPPLYSTE ØYNE,så dere kan forstå hvilket håp Han har kalt dere til,hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige,

og hvor overveldende stor Hans makt er for oss som tror,etter virksomheten av Hans veldige kraft."
2.Kor.13,13
"Herren Jesu Kristi nåde,Guds kjærlighet og Den Hellige ÅndsSAMFUNN være med dere alle!

Å eie kunnskap om ting,eller personer er nødvendig og bra. I mitt forrige innlegg,brukte jeg ekteskapet som et forbilde ut i fraEfes.5,22-33. Vi kan vite mye om vår ektefelle uten egentlig å ha erfart så mye,dvs vi kan mangle erfaringen av det vi vet. Slik er det også med vårt forhold til Jesus.Vi kan vite mye,men mangler erfaringen.Så kan man spørre:Hvorfor vet jeg så lite om den jeg elsker,og kan jeg forandre det?

Svaret er selfølgelig:"ja." Joh.evg.14 nærmest refser Jesus disiplene for deres manglende kjennskap til Ham.De hadde tilbrakt tre år sammen,sett under og mirakler,hørt Jesus tale,men,alikevel kjente de Ham ikke.Det er som når noen spør deg:kjenner du denne personen? Da kan vi si:jeg kjenner ham ikke,men jeg vet hvem han er. Det er stor forskjell å vite noe om en person,og det å kjenne en person. Vårt forhold til Jesus må være mer enn "vitestadiet." Vi må søke å kjenne Ham,bli trygge i Ham,i det store og hele,stole 100% på Ham.

Ja,selfølgelig gjør jeg det,svarer vi kanskje.Men så fort vår tro på Jesus prøves,da "gløder" telefonen for forbønnshjelp. Slik er det vel med de fleste av oss.Så,la oss se på løsningen.Et stykke ut iJoh.evg.14,begynner Jesus å tale om Den Hellige Ånd,Talsmannen.IV.18 sier Han til disiplene:Jeg skal ikke etterlate dere farløse,Jeg kommer til dere. Hva er det Jesus sier? Det Han sier,er at Han vil åpenbare seg for sine disipler gjennom Den Hellige Ånd. 

Da er vi tilbake i 2.Kor.13,13 hvor Paulus hilsen til menigheten lyder:Herren Jesu Kristi nåde,Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds Samfunn være med dere alle! Dette samfunnet med Ånden er et absolutt om vi vil lære Jesus å kjenne.Vi kommer ikke utenom dette samfunnet. Dette er Jesu egne ord i  Joh.evg.14. Når vi leser dette kapittel,forstår vi viktigheten av Den Hellige Ånds samfunn. Når vår tro på Jesus prøves,og vi har dette samfunnet med Ånden,vil vi kunne løse det aller meste selv,ved å høre hva Han sier til oss.

Det jeg skriver her,er personlige erfaringer ut i fra dette samfunnet.Ingen troende klarer seg uten dette. Jeg skal ikke skremme noen,men det kommer tider litt lenger frem hvoe vi virkelig vil prøves på vår tro.Hvis vi da bare har teorien om Jesus,vil vi aldrig klare å bli stående.Den som hører,hører hva Ånden sier til menigheten.Amen,amen. 

HVOR VIKTIG ER IKKE DETTE!

Efes.1,17-19

"Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud,herlighetens Far,må gi dere visdom og åpenbarings ånd til kunnskap om seg,
og gi deres hjerter opplyste øyne,så dere kan forstå hvilket håp Han har kalt dere til,hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige,

og hvor overveldende stor Hans makt er for oss som tror,etter virksomheten av Hans veldige kraft."

Her i denne bønnen,viser Paulus virkelig sitt hjerte for Efeserne:om en virkelig Kristus-åpenbaring i deres hjerter.Her er det mange ting å "ta tak"i,men det han først ber om er: At de skal få visdom og åpenbarings ånd til kunnskap om Gud.Dette handler om Den Hellige Ånds verk i et menneske ved tro.Ingenting kommer uten TRO.Vi blir "frelst"ved tro,helbredet ved tro,befriet ved tro,osv. 

Heb.11,6 sier:uten tro er det umulig å være til behag for Gud.Tro er den substansen som synliggjør våre bønnesvar.Bønner som bes uten tro besvares ikke.Heb.11,1 sier bl.a at tró er full VISSHET om det en håper,altså,om det jeg ber om innfor Gud.Tro er ikke noe som er svevende,ubegripelig,eller mystisk.Det er FULL VISSHET,dvs jeg VET at jeg får det jeg ber om,så lenge jeg er på "linje" med Guds Ord.

Jesus snakker om tro i Mark.16,17-18. Han sier: Disse tegn SKAL følge de som TROR.Så alt som skjer i Guds rike,og i våre liv,skjer ved TRO. Er det vanskelig? Nei. Jesus sa til Maria: Sa jeg deg ikke,at dersom du TROR skal dsu se Min herlighet. Så,denne bønn Paulus ber,ber han for de i Efesos i TRO.
Å eie kunnskap om Guds rike,og Jesus Kristus er viktig for alle de troende. Noen inbiller seg at dette bare er for tjenestegaver,men det er feil. Alle som er "født" på ny,har fått troen som gave i frelsen.

Det er ikke uvanlig å se nyfrelste be for mennesker til helbredelse. Den nyfrelstes tro er enkel i et brennende hjerte for Jesus,og mirakel skjer.Å eie kunnsklap er én ting. Å eie kjennskap,er en annen ting. Kjennskap kommer ved et intimt og nært fellesskap med en annen person,som f.eks i ekteskapet. Jeg kjenner mennesker som har hvert gift i 30 år uten å egentlig kjenne hverandre. Da er det noe som er fundamentalt galt.

I mange ekteskap lever ektefellene hvert sitt liv. De har nesten ingenting felles,bortsett fra huset de bor i. Enkelte har til og med vert sitt soverom.Slike former for ekteskap ender som regel i skillsmisse.Den ene vet ikke hva den andre gjør.Derfor er samfunnet ektefeller i mellom et være,eller ikke være.Karriere og egne interesser går foran fellesskap og viktige samtaler med den andre part.
Efes.5,22-33 sammenligner Paulus ekteskapet mellom mann og kvinne med forholdet Kristus og menigheten.

Da kan vi jo spørre: Hviket forhold har vi til Kristus? Vi kan sitte inne med mye kunnskap om både det ene og det andre,men vet vi egentlig hva vi uttaler oss om? Kjenner vi Kristus slik vi snakker om Ham,eller er det bare en teori? 
Vi kan lese 1.Joh.br.1,3-4 som sier:.....det som vi har sett og hørt,det forkynner vi for dere,for at også dere kan ha samfunn med oss.Og vårt samfunn er med Faderen og Hans Sønn,Jesus Kristus.

Her blir Kristus forkynt ikke som en teori,men som en erfaring gjennom samfunnet med Ham.Her er det snakk om å léve ut Kristuslivet.
             Fortsetter på dette neste innlegg,da det ellers blir for mye.Da tar jeg også opp andre sider ved  
             vårt forhold til Kristus.

FORVANDLET AV JESUS.DEL.2

2.Kor.3,17-18

"men Herren er Ånden,og der Herrens Ånd er,der er frihet.
Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil,vi blir alle forvandlet til det samme bilde,fra herlighet til harlighet,som av Herrens Ånd."

All forvandling i våre liv skjer ikke ved egen kraft. Det er bare det nye livet i oss som kan gjøre oss mer lik Jesus.Som nyfrelst opplevdes det som om jeg fri fra alt mulig.

Guds Ånd var sterk over mitt liv,og gleden og freden var sterk.Som nyfrelste er vi som barn uten forstand,og vår fremgangs-måte kan vel noen ganger diskuteres. Men etterhvert vokser vi i det kristne livet,og får stadig mer innsikt i Herrens veier for oss.

Det var som en ild i mitt indre,som drev meg fremover og jeg vitnet for mange mennesker. Vi gikk på møter i en liten forsamling av stort sett eldre mennesker.Miljøet var varmt,og vennlig,og Gud velsignet oss rikelig i den tiden.Men forvandlingen av et menneske tar tid.Det er en livsprosess som stadig pågår,ute opphold,så lenge vi tillater det.Selv om det gamle mennesket er korsfestet med Kristus,så merket jeg ofte at jeg var langt fra fullkommen i min vandring.

Det er slik,at når ting fra det gamle livet "popper" opp i oss,er det for at Herren vil løse oss fra det. Vi kan prøve å overse det,trykke det ned,eller andre ting.Men det er der,i vårt sjelsliv og dukker stadig opp.Angst var noe jeg hadde slitt med helt fra barndommen,og var vel en av tingene som gjorde at jeg valgte flaska.Men som kristen kunne jeg ikke det lenger,så valget ble Guds Ord,samtaler og forbønn.

I denne tiden leste jeg mye i Romerbrevet. Jeg hadde tro på Guds Ord,at det før eller senere ville sette meg fri. Du har sikkert opplevd at ting på en måte "faller" av deg uten at nesten er klar over det. Det kan være uvaner som hissighet,overfladiskhet,hardhet osv,det Bibelen kaller "kjøttets gjerninger." Noen kristne gir opp denne kampen mot det gamle,og mener det er umulige ting de står over for.

Det er helt sant.Ingenting går for egen "maskin." Vi må slippe Gud inn på de områdene vi ikke helt klarer å takle. Da blir det Guds kraft som står for forandringen,selfølgelig i samarbeid med oss. Da spør noe:"betyr det at jeg må gjøre noe? Jeg trodde Jesus hadde gjort alt jeg?
Det har du helt rett i.Jesus har gjort alt.Men skal vi få del i det,må vi samarbeide med Ham som har løsningen.

Dette vil si: At vi har ikke lenger Jesus som "bare" Frelser.Skal vi oppleve å få del i det Han gjorde,må Han også bli Herre i våre liv.Da er det Han som bestemmer hvordan vi skal leve,og ikke vi. Døperen sa det slik:"Han skal vokse,jeg skal avta.Vi må tillate Kristuslivet å leve gjennom oss om vi vil oppleve Hans seier i våre liv. Det er noen ganger vanskelig,fordi at vi liker å bestemme selv hva vi skal,og ikke skal.

Da blir det bare et "A4" liv. Et kjedelig kristenliv,med andre ord. Da sliter vi bare ut stoler i menigheten,og vittnesbyrdene dreier seg for det meste om,hvor slen djevelen har hvert mot meg.Du har sikkert hørt mange slike "vitnesbyrd." Slipper vi Jesus til,da forandrer vitnesbyrdene karakter. Da slutter vi å syte og klage.Da vitner vi om seier gjennom motgang. Andre blir oppmuntret av våre vitnesbyrd,og får nytt mot gjennom vår tro.

Jesus er løsningen på alle problemer,men våte hjerter må være helt med Ham.Slipp Ham til,og du vil vokse i ditt kristne liv. Da går vi fra herlighet,til herlighet i Jesu Navn.Amen

FOVANDLET AV JESUS.

1.Joh.1,1-4

Det som var fra begynnelsen,det som vi har hørt,det som vi har sett med våre øyne,det som vi betraktet og våre hender rørte ved,om Livets Ord.
- og Livet ble åpenbaret,og vi har sett det og vitner og forkynner dere Livet,det evige,som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss - det som vi har sett og hørt,det forkynner vi for dere,for at også dere kan ha samfunn med oss.
Og vårt samfunn er med Faderen og Hans Sønn,Jesus Kristus.Dette skriver vi for å gjøre deres glede fulkommen.

Jeg skrev i går at ordet "Skriften" skrives med stor S i Guds Ord. Som vi alle vet,brukes stor forbokstav bl.a i "navn" på personer. "Skriften" er Guds skrevne ord,skrevet av mennesker ved Åpenbaring og kjennskap til Jesus Kristus. Den er også Guds talte Ord. Skriften er et "Absolutt",og dens troverdighet kan ikke diskuteres.Som troende er vi alle vitner om Jesus Kristus,Hans gjerninger,Hans trofasthet,og selfølgelig,det største av alt:Hans guddommelige kjærlighet.

Det er i møte med denne Guds Agape at vi blir forvandlet. Verdens måte å hjelpe mennesker på,kan være vel og bra,men bare Guds Agape gjør en virkelig forvandling.Et møte med Jesus kan gjøre mirakler.Stenhjertet blir byttet ut med et kjødhjerte.Vi har fått en skatt i vårt indre som ingen kan frarøve oss.Paulus sier i2.Kor.4,7 "Men vi har denne skatt i leirkar,for at den rike kraft skal være av Gud og ikke fra oss selv.

Videre nedover skriver han at vi stadig blir overgitt til døden for Jesu skyld,for at Jesu liv skal bli åpenbart gjennom oss. Det nye livet vi har inne i oss har kraft i seg til å seire over våre kjødelige fristelser og handlinger.Denne prossesen kalles i Guds Ord for:Helliggjørelse,et lite populært ord,men desto noe av det viktigste som skjer i våre liv. Vi har vel alle prøvd å forandre oss selv i egen kraft,men med elendig resultat.Nyttårs-løfter og andre løfter blir som regel aldrig fulført.

Men her skriver Paulus om en forvandlende kraft,som kan få oss ut av den mest håpløse situasjon.Paulus skriver at: Døden er virksom i oss,men livet i dere. Den største hensikten med frelsen er ikke å få oss til Himmelen.Dit kommer vi av bare nåde.Hensikten er Kristus synliggjort gjennom oss,slik at andre kan møte Jesus gjennom oss. Forvandling er et valg vi tar,og ikke noe Gud tvinger oss til.

Når Åndens lys ransaker vårt indre,da faller vi i avmakt.Vi roper til Gud om befrielse fra synd og annen elendighet,og Han lar ikke vente på seg.Vi velger å leve nærme Ham,for å få del i Hans krakter og natur,Hans tanker og vilje,ja,alt det Han gir oss.Johannes døperen sier: Han skal vokse,jeg skal avta. Det står skrevet:Enok vandret med Gud,og Gud tok ham til seg.Vi kan bli så ett med Jesus at selvet ikke er synlig.

Mitt forbilde er Jesus,og Ham alene.Ingen menneske kan forandre deg,bare Jesus kan.Amen.

GUDGITT AUTORITET.

Galat.3,8

"Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene,forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham:I deg skel alle folk velsignes.
Joh.1,1-2
I begynnelsen var Ordet,og Ordet var hos Gud,og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
I Galaterbrevet fremheves Skriften som en person.Det samme ser vi i Joh.evg.At"Ordet var Gud",setter Skriften på samme nivå som Gud selv.


Kanskje ikke så merkelig,da vi kan lese i 1.Mosb at Gud skapte verden med sitt talte Ord. Det forteller videre:at Ordet har den samme autoritet i dag.Men i dag er det VI som har blitt gitt autoritet til å bruke det samme Guds Ord mot det som kommer mot oss,og for å synliggjøre Guds kraft der vi er.
Matt.16,13-19 spør Jesus disiplene hva folket sier om Ham.Svarene er forskjelligefra døperen Johannes,til en av profetene.Men det var ikke det svaret Jesus ville høre,så derfor spør Han disiplene:"Men dere,hvem sier dere at Jeg er?" Peter svarer kontant:"Du er Messias,den levende Guds Sønn." Peter var ikke selv klar over sitt svar,og Jesus sier til ham:"Det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg,men Min Far i himmelen."

Videre sier Jesus til Peter:"Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike,og det du binder på Jorden,skal være bundet i himmelen,og det du løser på Jorden,skal være løst i himmelen."
"Nøklene",som Jesus nevner her,er bildet på den autoritet som er gitt til alle troende.Dette er ikke et "soesialverktøy" for noen få.Det er gitt til alle som er "født" på ny,og har Jesus som HERRE i sine liv.Det kan ha en avgjørende betydning for våre liv hva vi uttaler om oss selv og andre.

Derfor får sladder og baktalelse så alvorlige konsekvenser for de som praktiserer denne synd at de risikerer å bli tilbake.Vi er ikke kalt til å forbanne,men velsigne.
Ber vi ut Guds Ord over oss selv og andre,vil dette etterhvert få en god høst.Vi løser,og binder i Jesu Navn,demonisk aktivitet,og vi bryter kraften i baktalerens ord over oss selv og andre.Et sted sier Skriften:Et hvert klagemål/anklage skal du kunne gjenndrive.

Flere ganger i vårt kristne liv har Gud vist oss personer som ber mot Guds vilje,eller bekjenner negative ting over våre liv. Da har vi brukt de nøklene Gud har gitt oss,og brutt alt dette demoniske som blir utsendt.Bruker vi disse nøklene,forsvinner alt ondt trykk og demonisk aktivitet over våre liv. Når samme person/personer stadig gjnntar disse motbønner,da tar jeg en samtale med dem i all vennskapelighet,samtidig som jeg gjør klart alvoret i slike ting.

Hjelper ikke dette,bør man holde seg vekk fra dem inntill de omvender seg.Bønn har stor kraft når Ordet er i bønnen,den positive bekjennelsen,Jesu dyrebare blod osv.Da kan vi hjelpe mennesker å bli fri plagsomme tanker,følelser o.a ved å sette navn på det.Når vi skal hjelpe mennesker som er bundet,er samtale en viktig del av hjelpen.Da har vi muligheten til å komme frem til selve årsaken at ting er som de er.

Takk Gud for Hans Ord,og de våpen Han har gitt deg.Takk Ham for blodets beskyttelse daglig over ditt og din families liv.Gud er god.Han er nærmere oss enn vi aner,Han bor i våre hjerter med hele sin fylde.Vær frimodig og sterk,Han er med deg.Amen

BLI FERDIG MED SELVET.

2.Kor.5,19-20

"Det var Gud som i Kristus forlikte verden med Seg Selv,så Han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.

Så er vi da sendebud i Kristi sted,som om Gud selv formaner ved oss.Vi ber i Kristi sted:La dere forlike med Gud."

Her beskriver Paulus den tjeneste alle troende er kalt til:Forlikelsens tjeneste.Det å formidle evangeliet om Jesu død og oppstandelse er et "must" for alle troende.Måten vi gjør det på,er forskjellig,alt etter hva vi mener er mest effektivt.
Jeg så en statistikk i et kristent blad,hvor en person skrev følgende:Av alle de troende,er det kun ca 5% som har ledet noen til frelse.

Det vil si at ca 95% har aldrig ledet noen til tro på Kristus.Det ble et skremmende tall for meg,særlig med det faktum at Jesu gjennkomst står "for døren." Jeg mener at vi alle har muligheter til å på en eller annen måte formidle evangeliet til andre,enten vi går ut,bruker telefonen,eller internett. Dette utelukker alle unnskyldninger vi måtte ha for å ikke gjøre det.

Jeg tror en av de største årsakene er at vi skammer oss over Jesus,og er redde for å bli sett ned på.Er vi i en slik situasjon,lever vi farlig når det gjelder frelsen (Luk.9,26). Det er lett å ta denne dyrebare frelse for gitt og tro at vi kan gjøre det vi vil uten at det får konsekvenser.Jeg treffer stadig på denne type "kristne" som kaller rettledning for loviskhet og fordømmelse.

Men ingen av oss går fri fra å bli stilt til ansvar for Kristi domstol.Herren sa til meg for mange år siden:Det du får se i Mitt ord,det skal du dele med de andre." Og siden har jeg gjort det på mange forskjellige måter. Som troende har vi et ansvar for de som står utenfor evangeliet. Vi risikerer at deres blod blir krevet av våre hender om vi står Guds Ånd i mot.

Jesus sier at,den som vil følge Meg,må daglig ta opp sitt kors."Korset" vårt er vanæren,spott og bli kallt forskjellige ting som dømmesyk,lovisk,ond osv. Men alt dette "trigger" meg til å fortsette å forkynne Sannheten.Ofte er de kristne/religiøse de verste,de som er falt fra troen til fordel for verdslighet. Men en dag stillner våre røster.Vi er reist herfra,og verden går inn i en domsperiode med ubeskrivelige lidelser over hele jorden.

Skjellsord er ikke verd å "rulle" ned for.Takk heller Jesus at du er verdig til å bli fornedret for Hans skyld. Høsten er stor,men hvor er sjelevinnerne? Gud ser etter hjerter som vil følge Ham i hellighet og renhet. Han ser etter hjerter som ikke er egoistiske og selvopphøyende,men ydmyke og sanne. La oss ikke være dårer og uviselige. La oss leve for Jesus,og vinne de som er utenfor.Det er de som Jesus gav sitt blod for. Gud har gitt oss alle forlikelsens tjeneste.Amen

SLIK BLE MITT LIV FORVANDLET.

Joh.3,5-7

Jesus svarte:»Sannelig,sannelig sier Jeg deg:Uten at en blir født av vann og Ånd,kan han ikke komme inn i Guds Rike.Det som er født av kjødet,er kjød,og det som er født av Ånden,er ånd.Undre deg ikke over at Jeg sa til deg:Dere må bli født på ny.»
 
Mitt møte med Jesus,skjedde i 1979.Jeg var 27 år,alkoholiker,og fullstendig utkjørt.8 mnd tidligere,hadde min kone gitt sitt liv til Jesus,og opplevd den forvandlende kraften et slikt møte gir.Det ble som å få en helt ny kone på flere måter.Dette ble også en «vekker» for meg,men det skulle gå enda 8 mnd før jeg ble overbevist.
 
Jeg var skeptisk til dette med kristendom,for jeg så hvor mye merkelig de foretok seg.I mitt indre hadde jeg en sterk lengsel etter et annet liv enn det jeg levde da,men hva skulle det være? Som kristene er vi ofte dårlige eksempler for de som lever uten Gud,og det var akkurat levemåten deres jeg så på.
 
Og på toppen av det,var nå også min kone blitt kristen.Men mye positivt fulgte med i «kjølvannet» av hennes omvendelse.Det kunne jeg ikke unngå å merke.Det var liksom en annen atmosfære som var kommet inn i hjemmet vårt,noe som skapte en slags trygghet.Jeg hadde ingen jobb på den tiden da jeg hadde blitt sparket pga for mye fravær.
 
Så en dag vi satt hjemme og snakket sammen,sier hun til meg:»jeg skal be til Jesus at Han skal gi deg en ny jobb.» Med mine fataliteter så jeg på dette som umulig.Hvem ville vel ansette meg? Tre dager etterpå ringte min far på døren og kunne fortelle at jeg kunne få jobb på en kartongfabrikk.Jeg dro ned dit,og fikk fast jobb med en gang.
 
Jeg tok en antabus kur,slik at jeg ikke kunne drkke,og begynte å arbeide.Det var en bra plass å være,og jeg likte meg godt.Min kone ba stadig for meg,og forkynte evangeliet om Jesus,Himmel,og Helvete.At bønn er virkekraftig,det kan jeg skrive under på.Som alkoholiker meldte trangen til alkohol seg etter kort tid.
 
Jeg ble rastløs og urolig på jobb,og jeg forsto at det var bare et tidsspørsmål før jeg «sprakk.» En natt jeg var på jobb,og ruslet frem og tilbake som vanlig,skjedde det noe uventet.Plutselig hørte jeg en klar og rolig stemme i mitt indre som sa:»Raymond,veien du går fører til fortapelsen,men Jeg har en bedre vei for deg.» Det var som om «skjell» falt fra mine øyne,og Jeg var overbevist om at det var Guds stemme jeg hørte.
 
Jeg kjørte hjem fra jobb og sa til min kone:»jeg må bli frelst.Jeg er på vei til fotapelsen,be formeg.» Jeg hadde sagt dette flere ganger i fylla,men nå var jeg klinkende edru.Hun ledet meg i en enkel frelsesbønn,og jeg kjente at noe hadde hent i mitt indre,uten at det var så veldig tydelig.Men om kvelden,da jeg skulle på jobb,skjedde det noe.I det øyeblikk jeg tro over dørterskelen,var det som om noe fór ut av kroppen,og samtidig ble jeg fyllt med en enorm glede som jeg aldri hadde kjent før.
 
Da ble jeg overbevist om at jeg var frelst.Tydeligere kunne det ikke bli.I «kjølvannet» av vår frelse ble mange av våre gamle venner frelst og helbredet.Vi bodde i en blokkleilighet,og alle kunne se at jeg var blitt et annet menneske.Dette kan skje med hvem som helst.Du trenger ikke være missbruker,eller kriminell for å bli frelst.Dette gjelder alle mennesker,uansett hvilken vilken bakgrunn du har.
 
Den tilgivelsen Jesus gir er total,og gjelder alle,uansett hva galt du måtte ha gjort.Jesu frelseverk er fullkomment,og hver den som påkaller Jesu navn,skal bli frelst.Her er min enkle frelsesbønn: Jesus,jeg kommer til deg slik jeg er.Jeg ber om tilgivelse for all min synd.Flytt inn i mitt hjerte og fyll meg med Din Ånd.Takk at jeg nå er Ditt barn.Amen.

KJÆRLIGHETENS VIRKEMÅTE.

1.Joh.br.4,9,18

"Ved dette ble Guds kjærlighet åpnbaret iblant oss,at Gud sendte Sin enbårne Sønn til verden,for at vi skulle leve ved Ham.

Frykt er ikke i kjærligheten,men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut.For frykten har med straff å gjøre,og den som frykter,er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.Vi elsker fordi Han elsket oss først."
Heb.2,14-15
"Da barna har del i kjøtt og blod,fikk Han på samme vis del i det,for at Han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde,det er djevelen,og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid."

1.Kor  Viser Paulus til kjærligheten som den aller beste veien.Det betyr ikke at han setter nådegavene til side,men han viser til at kjærlighet og gaver skal virke sammen for å få den ønskede "effekt." Han viser til selve kjærligheten som drikraften i alt det vi gjør i Guds rike. Nå ska det sies,at kjærligheten er ikke bløtaktig,den smisker ikke,men den er sannheten tro.

Dette er viktig å forstå for den som blir betjent. Kjærligheten må være sann og ekte.Mangler vi kjærlighet,da skal vi heller ikke betjene andre.Da blir vi bare en drønnende malm,og en klingende bjelle. Noen ganger må du si mennesker noe som du gruer for.Det kan være et menneske som lever i åpenbar synd. Løsningen er ikke å slå noen i hjel med skriftsteder,men har du kjærlighet til dette mennesket,da kan du si sannheten,og redde det fra døden.

Et menneske som blir frelst og "født" på ny,opplever ofte en stor dose av Guds kjærlighet.Vi må ha en stor dose tålmodighet og overbærenhet når vi går inn for å hjelpe hverandre.Den du vil hjelpe kan reagere negativt på det du sier,og mene at du er ubarmhjertig og hard.Dette er en ganske vanlig reaksjon fra mennesker som kanskje ikke har kommet så langt på veien.

Noen ganger rømmer de fra deg,og sier de ikke vil ha noe med deg å gjøre.Det er da vår kjærlighet prøves.La de være en stund for seg selv for å tenke igjennom det du har sagt.Etter en tid kommer de som regel tilbake og beklager sin 
reaksjon.Bruk tid å undervise de i ordet,og be for dem at de skal få åpenbart hva du sier. Mennesker som lever et egoistisk kristenliv er som regel de vanskeligste å jobbe med.

Men Gud setter oss sammen med slike for at også vi skal lære,og vokse i kjærlighet og tålmodiget.Si aldri:Det nytter ikke med deg.Du er umulig. Da lager du en avstand til vedkommende,og det blir du som må bekjenne din synd. Det er aldrig enkelt å hjelpe andre,for de sitter ofte med egne meninger om hvordan ting skal være.Løsninge er:be Gud om visdom til å si de rette ting.Gjør bare det Gud ber deg gjøre.Glem egne teorier om løsninger,og vær ledet av Ånden.Da lykkes vi.Amen

Guds agape kjærlighet.

Matt.35-39

Og en av dem,en lovlærd,fristet Jesus og sa:Mester!Hvilket bud er det største i loven?
Han sa til ham:Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.

Dette er det største og første bud.Men et annet er like stort:Du skal elske din neste som deg selv.På disse to bud hviler hele loven og profetene.
1.Kor.13
I dag diskuteres det en del om vi skal holde de ti bud,eller ikke.Enkelte troende mener at vi ikke trenger å følge dem,fordi alt er oppfyllt i Kristus.
Andre igjen,mener at budene skal holdes,selv om de er oppfylt i Kristus.Vel,la oss se nærmere på dette.

I profeten Esek.36,26-27 sier Gud:"jeg vil gi dere et nytt hjerte,og en ny ånd vil jeg gi dere.Jeg vil ta bort stenhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.
Min Ånd vil jeg gi inne i dere,og Jeg gjør det så at dere følger Mine bud og holder Mine lover og gjør etter dem."

Dette er et ord til Israel,men som også kan overføres til de hedninge-kristne.Her snakkes det om "en ny ånd" og et "nytt hjerte". Dette sikter frem mot den nye pakt i Jesu blod,der hver den som påkaller Herrens Navn blir frelst.I frelsen gis det oss et "nytt hjerte"og "en ny ånd." Det betyr at vi mottar Guds kjærlighet i våre liv,og tillater den å forvandle oss til evangeliets tjenere.

Denne guddommelige kjærligheten har kraften i seg til å totalt renovere våre liv fra alt som ikke behager Gud. Kristus er lovens ende,men loven er ikke fjernet,den er oppfyllt i Kristus.Vel,hva betyr dette for oss som er troende?Det betyr at våre liv,og våre gjerninger kan bli styrt av Guds kjærlighet.Noen spør:hva er kjærlighet:

Bibelens definisjon på dette står i 1.Joh.4,10 "I dette er kjærligheten,ikke at vi har elsket Gud,men at Han har elsket oss og sendt Sin Sønn til soning for våre synder."
Dette er en klar definisjon: Det var Gud selv som tok initiativet,og sendte Sin Sønn til oss.Han elsket oss først. Det står,at enda,mens vi var syndere,sendte Gud Sin Sønn til oss.Gud tanker er å vinne tilbake Sine egne barn,som Han har skapt.

Når Paulus skriver 1.Kor,13,viser han oss den beste veien å følge,Guds kjærlighet.Han peker på dette som det aller største som kan hende et menneske,å bli møtt av Gud.Den samme kjærlighet har forandret meg og min families liv.Denne kjærligheten gir mennesket en full oppreisning fra synd og elendighet,og plasserer oss Åndelig talt i Himmelen med Kristus.

Vi er erklært rettferdige og fullkommne i Hans kjærlighet.Som en troende ser Han på deg gjennom Sin Sønn Kristus,som bor med hele Sin fylde i våre hjerter.Vel,jeg føler det ikke sånn,sier du.Nei,ikke alltid jeg heller,men tror du det er sant? Det svaret avgjør om du er eller ikke er en troende.Neste gang vil jeg skrive om kjærlighetens virkemåte.Følg med og les.Guds Fred.

HVA ER DINE MOTIVER.

1.Kor.9,11-12

"Når vi har sådd de åndelige goder hos dere,er det da for mye om vi høster timelige goder fra dere?
Har andre slike rettigheter hos dere,skulle da ikke vi ha det enda mer?

Men vi har ikke gjort oss bruk av denne rett.Vi tåler alt for at vi ikke skal legge noen hindringer i veien for Kristi evangelium."
Her kunne vi egentlig skrive hele kapittelet i og med at alt i dette henger sammen.Her forsvarer Paulus sitt embede overfor kritiske og missunnelige røster.

Paulus skriver her om sine motiver for å forkynne evangeliet om Jesus Kristus. Som forkynner av evangeliet har han lovlig rettighet til å livnære seg av dette.Disse rettighetene gir han avkall på for å ikke hindre evangeliets fremgang.Dette forteller mye om Paulus karakter og hensikt med det han gjør.I dag synes det som en slik innstilling er stor mangelvare.

Nøden for sjelers frelse,og menighetene ellers,lå tyngre på Paulus hjerte enn hva han selv kunne få ut av det.Hans levebrød var tydligvis hans yrke som teltmaker,og ikke som forkynner.Det virker i dag som status er mer viktig enn nøden for andre.Vi "skillter" med privatfly,million-inntekter og andre materielle goder. Materielle goder trenger ikke være galt,bare det ikke blir en "hjertesak."

Materielle goder og en høy status har alltid hvert en potensiell fare for troende som er aktive over store deler av verden.Men det er også mange seriøse projekter som tjener evangeliets sak.
Jes.58,6-7 forteller hva som er Guds hjertesak:

"Er ikke dette den faste jeg finner behag i,at dere løser ugudelighets lenker,sprenger åkets bånd,setter undertrykte fri og bryter hvert et åk? Er det ikke det at du bryter ditt brød til den som sulter,og lar hjemløse stakkarer komme i hus-når du ser en naken,at du da kler ham,og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod?

Luk.4,18  Her i denne talen sier Jesus omtrent de samme tingene,det Han var sendt for å gjøre.Jesus gir dette oppdraget igjenn til sine disipler,og ber de gjøre det samme som Han gjør.Bibelen føre dette oppdraget videre til alle de troende verden over.Men er det blitt våre hjertesaker? Kjemper vi for vår egen lille visjon,eller gjør vi Jesu gjerninger?

Jeg synes for min egen del at det er godt ved javne mellomrom å ransake meg selv,og mine egne motiver for å gjøre det jeg gjør.Dette er frigjørende,og jeg får en mulighet til å rette meg inn etter Guds ord,slik at det jeg gjør ikke skal brenne opp på Den Dagen. Vi står alle i fare for følge egne opplegg istedenfor å gjøre det Guds ord sier.

Vi ser dette i praksis i våre menigheter.Jesus er kastet ut til fordel for det vi selv liker å gjøre.Jesus må igjen bli Herre i blant oss,ikke "bare" frelser.Da kan Gud igjen betro oss dyrebare sjeler for Himmelens rike.Dommen begynner med oss.Amen.

Les mer i arkivet » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012
hits